søndag 14. november 2010

I siget!


Furutangen ved Hjelmeland kl 08.45 søndag morgen.
Jeg tok 20 tak. Og klatret opp til toppen av sklia, men den "var på eget ansvar" - og endte i en liten undervanns steinrøys. 
20 tak var imidlertid ingen prestasjon i forhold til det å springe barbeint tilbake til rommet.
Min far ble stående igjen på brygga. 
Han sliter litt med å forstå konseptet med vinterbading.
Han stupte flere ganger og plasket rundt i vannet.
Det er ikke før nå at jeg forsto hvorfor han dro ut badinga i hele 10-15 minutter.
Han håpte nok at jeg skulle komme tilbake og ta bilde av ham.
Beklager, pappa. Jeg forsto det ikke før nå.
Vi hadde vært her i bryllup. Med høy ekstremturfaktor blant gjestene og brudeparet.
Og det var nok derfor jeg registrerte minst to andre som plasket rundt i vannet denne morgenen.
Litt fint å være flere i samme båt.
Samtidig litt kjipt - fordi det å bade ikke blir like steintøft når så mange gjør det 
(og det uten å hyle og brøle, men heller bare smile fornøyd...).
Utfordrer brudeparet til å sende sine badebilder fra bryllupsreisen 
som gikk til en fjellhytte uten do og dusj! Jeg bøyer meg i støvet...

onsdag 3. november 2010

Hallo-hvin


Neida. Denne gangen hadde vi verken med oss vin eller kamera på stranden. Men etter en lengre sykdomsperiode for begge stupedamene, kastet vi oss atter uti vannet. (Og håper vi ikke blir syke. For det ER litt flaut å ringe til jobben og si en ligger utslått med influensa, når alle vet at en badet kvelden før...)
Med badeturen mente vi at vi bidro med vårt til Halloween.
Bidrag 1, innen kategorien "skrekk": Vi badet i sjøen på en forlatt strand lenge etter mørkets frambrudd. Karen, som tror alt går bra så lenge en bader i ull-lue, ullBH, ulltruse og ullsokker, mistet den ene sokken under badet. Da hun ofte lar sitt liv styres av dårlig samvittighet, og nå tenkte på de snille gamle damene som hadde strikket nettopp denne sokken, bestemte hun seg for å gå ut igjen i det mørke vannet for å lete etter den. Det flyter mye rart rundt i vannet på Sørlandet, og hun kom borti mye  - fant ikke sokken, men pådro seg et aldri så lite post traumatisk stress syndrom.
Bidrag 2, innen kategorien "utkledning": Neida, vi kledde oss ikke ut. Men var for kalde til å bry seg om skifteetikette. Og det var mye rumper og pupper i fritt fall denne dagen.

Framover satser vi nå på bad på dagtid. Alle er hjertelig velkommen til å være med! Sjøen er stor nok for alle!

mandag 1. november 2010

Det sies at...


Når snøen har lagt seg på stranda...


... ligger de ufornuftige og dupper flere meter fra land.

Vi bøyer oss i støvet for vårt første vervemedlem og gjestebader.  
Takk for innsatsen!