Furutangen ved Hjelmeland kl 08.45 søndag morgen.
Jeg tok 20 tak. Og klatret opp til toppen av sklia, men den "var på eget ansvar" - og endte i en liten undervanns steinrøys.
20 tak var imidlertid ingen prestasjon i forhold til det å springe barbeint tilbake til rommet.
Min far ble stående igjen på brygga.
Han sliter litt med å forstå konseptet med vinterbading.
Han stupte flere ganger og plasket rundt i vannet.
Det er ikke før nå at jeg forsto hvorfor han dro ut badinga i hele 10-15 minutter.
Han håpte nok at jeg skulle komme tilbake og ta bilde av ham.
Beklager, pappa. Jeg forsto det ikke før nå.
Vi hadde vært her i bryllup. Med høy ekstremturfaktor blant gjestene og brudeparet.
Og det var nok derfor jeg registrerte minst to andre som plasket rundt i vannet denne morgenen.
Litt fint å være flere i samme båt.
Samtidig litt kjipt - fordi det å bade ikke blir like steintøft når så mange gjør det
(og det uten å hyle og brøle, men heller bare smile fornøyd...).
Utfordrer brudeparet til å sende sine badebilder fra bryllupsreisen
som gikk til en fjellhytte uten do og dusj! Jeg bøyer meg i støvet...
Det er steintøft å bade i kaldt vann, omså hele bydeler gjør det er det steintøft!
SvarSlettDu er helt uansett! Nå føler jeg at jeg ligger langt etter og tenker det må bli et bad i dag...
SvarSlett