Nytt år og nye bademuligheter

Endelig var badeåret 2011 i gang for Bombehoppere! 

 

I dag var det med noen sporty prøvebadere fra Tønsberg! De ble brifet i "Isbaderteori og påkledningspraksis". Så var det rask gange til Kragevika, med ivrig diskusjon om det var dumt at vi ikke hadde med øks. Men bekymringer var helt overflødig, for havet lå åpent og innbydende...

 

... og damene fra Tønsberg kastet seg ut i kulden uten å nøle, hyperventilere eller det minste lille hyl. Etterpå var kommentaren "...dette var bedre enn å bade på sommeren!" (Les det en gang til; alle dere som fremdeles ikke har svømt med is mellom tærne...)

Og nå venter vi bare på gjesteinnlegg fra Ringshaugstranda...

Vi er tilbake!!!

Det var pupper i fritt fall - før mørkets frambrudd. Det var varmedress, sitteunderlag og ullundertøy.
Det var tøft. Det var gøy. Og det var fullstendig overkommelig.

Marte tok seg til og med tid til å sitte på isflak og smile til fotografen.

Karen tok en dans.

Når disse damene ikke bader, så har de juleverksted. Se FRYD PAA JORD!

Vi er tilbake før du aner!

I siget!

Furutangen ved Hjelmeland kl 08.45 søndag morgen.

Jeg tok 20 tak. Og klatret opp til toppen av sklia, men den "var på eget ansvar" - og endte i en liten undervanns steinrøys. 

20 tak var imidlertid ingen prestasjon i forhold til det å springe barbeint tilbake til rommet.

Min far ble stående igjen på brygga. 

Han sliter litt med å forstå konseptet med vinterbading.

Han stupte flere ganger og plasket rundt i vannet.

Det er ikke før nå at jeg forsto hvorfor han dro ut badinga i hele 10-15 minutter.

Han håpte nok at jeg skulle komme tilbake og ta bilde av ham.

Beklager, pappa. Jeg forsto det ikke før nå.

Vi hadde vært her i bryllup. Med høy ekstremturfaktor blant gjestene og brudeparet.

Og det var nok derfor jeg registrerte minst to andre som plasket rundt i vannet denne morgenen.

Litt fint å være flere i samme båt.

Samtidig litt kjipt - fordi det å bade ikke blir like steintøft når så mange gjør det 

(og det uten å hyle og brøle, men heller bare smile fornøyd...).

Utfordrer brudeparet til å sende sine badebilder fra bryllupsreisen 

som gikk til en fjellhytte uten do og dusj! Jeg bøyer meg i støvet...

Hallo-hvin

Neida. Denne gangen hadde vi verken med oss vin eller kamera på stranden. Men etter en lengre sykdomsperiode for begge stupedamene, kastet vi oss atter uti vannet. (Og håper vi ikke blir syke. For det ER litt flaut å ringe til jobben og si en ligger utslått med influensa, når alle vet at en badet kvelden før...)
Med badeturen mente vi at vi bidro med vårt til Halloween.
Bidrag 1, innen kategorien "skrekk": Vi badet i sjøen på en forlatt strand lenge etter mørkets frambrudd. Karen, som tror alt går bra så lenge en bader i ull-lue, ullBH, ulltruse og ullsokker, mistet den ene sokken under badet. Da hun ofte lar sitt liv styres av dårlig samvittighet, og nå tenkte på de snille gamle damene som hadde strikket nettopp denne sokken, bestemte hun seg for å gå ut igjen i det mørke vannet for å lete etter den. Det flyter mye rart rundt i vannet på Sørlandet, og hun kom borti mye  - fant ikke sokken, men pådro seg et aldri så lite post traumatisk stress syndrom.
Bidrag 2, innen kategorien "utkledning": Neida, vi kledde oss ikke ut. Men var for kalde til å bry seg om skifteetikette. Og det var mye rumper og pupper i fritt fall denne dagen.

Framover satser vi nå på bad på dagtid. Alle er hjertelig velkommen til å være med! Sjøen er stor nok for alle!

Det sies at...

Når snøen har lagt seg på stranda...

... ligger de ufornuftige og dupper flere meter fra land.

Vi bøyer oss i støvet for vårt første vervemedlem og gjestebader.  

Takk for innsatsen!

Ja, liksom...

"Styrket immunforsvar. Nydelig hud. Aldri syk."
Dette var det jeg trodde kjennetegnet alle vinterbadere. Ikke ALLE, tydeligvis. Jeg er litt skuffet over feber. Men vet ikke helt hvem jeg kan rette klagen mot heller.

Rødt i høstmørket

Vannet har krøpet under smertegrensen, under 10 grader, som vi har lært av en reserve-Finne. Så nå ser vi bare frem til at temperaturen synker. For når en bader i vann under 8 grader, går kroppen i umiddelbart i sjokk, og da er det ikke lenger så stikkende. Så vi ser fremmover... i mørket.

For mørkt er det! Gårsdagens bading var innhyllet i tåke, regn og et nesten skummelt høstmørke. Mindre skummelt blir det ikke når bølgene slår og en er usikker på om det er dyr eller annet som lager slålydene, og spyler sitt skum utover havflaten...

På en slik scene klarer "Karen i hagen" å regissere en kontrastfylt fin opplevelse. En rød nisselue, lånt av datteren, og en "Hello Kitty" flaske med rød drikke, som harmonerer med de smale røde stripene i horisonten. Da er det en vakker opplevelse å bade og en kjenner den indre styrken vokse og overvinne høstmørket...