søndag 14. november 2010

I siget!


Furutangen ved Hjelmeland kl 08.45 søndag morgen.
Jeg tok 20 tak. Og klatret opp til toppen av sklia, men den "var på eget ansvar" - og endte i en liten undervanns steinrøys. 
20 tak var imidlertid ingen prestasjon i forhold til det å springe barbeint tilbake til rommet.
Min far ble stående igjen på brygga. 
Han sliter litt med å forstå konseptet med vinterbading.
Han stupte flere ganger og plasket rundt i vannet.
Det er ikke før nå at jeg forsto hvorfor han dro ut badinga i hele 10-15 minutter.
Han håpte nok at jeg skulle komme tilbake og ta bilde av ham.
Beklager, pappa. Jeg forsto det ikke før nå.
Vi hadde vært her i bryllup. Med høy ekstremturfaktor blant gjestene og brudeparet.
Og det var nok derfor jeg registrerte minst to andre som plasket rundt i vannet denne morgenen.
Litt fint å være flere i samme båt.
Samtidig litt kjipt - fordi det å bade ikke blir like steintøft når så mange gjør det 
(og det uten å hyle og brøle, men heller bare smile fornøyd...).
Utfordrer brudeparet til å sende sine badebilder fra bryllupsreisen 
som gikk til en fjellhytte uten do og dusj! Jeg bøyer meg i støvet...

2 kommentarer:

  1. Det er steintøft å bade i kaldt vann, omså hele bydeler gjør det er det steintøft!

    SvarSlett
  2. Du er helt uansett! Nå føler jeg at jeg ligger langt etter og tenker det må bli et bad i dag...

    SvarSlett